Livet etter mediestudiet - Intervju med Trude B. Ottersen
Trude Berge Ottersen, tidligere student ved UiT har startet Koko Film med venninnen Gry Elisabeth Mortensen og har nettopp hatt kinovisninger av sitt første prosjekt «Ishavsblod: de siste selfangerne». Og selv om det har vært slitsom holder de fortsatt ut og jobber videre på andre prosjekter. Selv om lommebøkene er tynne og det har vært en hard start på yrkeslivet etter studiene har de lidenskapen som kreves.
Helt Seriøst har snakket med Trude Berge Ottersen, tidligere student hos UiT Medieproduksjon som står bak filmen «Ishavsblod: De siste selfangerne». Hun og venninnen Gry Elisabeth Mortensen starta produksjonsfirmaet Koko Film etter endt studie for å produsere egne dokumentarfilmer.
- Nå for tiden har alt kaoset rundt premiere og utgivelse av Ishavsblod roet seg litt ned, men det å drive eget produksjonsfirma gjør at det blir lite tid til å slappe av.
Nå for tiden driver Trude og Gry med innspilling av andre prosjekter, men det er fortsatt ting med Ishavsblod som skal gjøres. For eksempel skal de rundt med den kulturelle skolesekken, en organisasjon som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Salg av filmen internasjonalt pågår og samtidig som den skal klippes for NRK.
Nå nylig så var det og visning av «Ishavsblod: De siste selfangerne» i Isfjorden på Island, noe som ble stelt i stand av noen venner av Bjørne da kapteinen og resten av mannskapet på Havsel søkte ly for storm. Da møtte rundt 100 personer på kort varsel og fikk se filmen og fikk servert selkjøtt som kokken om bord hadde stelt i stand.
Selv om «Ishavsblod: De siste selfangerne» viser fram noe så kontroversielt som jakt av sel, så virker det som om det norske publikumet har tatt filmen godt imot. Filmen som viser siden til selfangerne og at deres yrke er på vei til å forsvinne har fått mye oppmerksomhet og de som har hatt fordommer mot selfangst har i noen tilfeller fått mer sympati for deres yrke og ser hvor viktig det er å ta vare på tradisjoner. Men om man leser på kommentarfelter på utenlandske medier så ser man ofte at de som ikke har sett filmen er veldig imot det de ser fra traileren til filmen. Trude sier det også slikt:
- Enten så har de negative stemmene ikke turt å ytre seg, ellers så har de vært positive til filmen.
Selv med mange regler og ordninger for selfangsten så er Bjørne Kvernmo ute på fangst igjen, opplyser Trude. Selv har Bjørne sagt i flere år at det blir den siste turen til ishavet. Men nå etter kinovisningen av «Ishavsblod: de siste selfangerne» så har de fått 2,5millioner i støtte til ny tur fra Fiskeridirektoratet. Med tanke på at det bare er den ene båten («Havsel») som driver med seljakt så er det høy etterspørsel etter selkjøtt. Tidligere så har de hatt problemer med hvor de skal selge kjøttet. Bjørne selger ikke alt med en gang og tar kjøttet med seg innom flere steder og til slutt Alta hvor båten er stasjonert. Dette gjøres for at alle som vil ha selkjøtt skal få muligheten til å kjøpe. Tidligere har Bjørne uttalt at han fint kunne solgt alt kjøttet i Tromsø og Balsfjord, men at det da ikke blir noe igjen til Altaværingene. Det virker også som om filmen til Koko Film har inspirert andre fordi flere rederier søkte om støtte og tillatelse til selfangst. For Bjørne og Havsel sin besetning så håper de at det blir gode forhold til å få fanget nok sel til å dekke etterspørselen av selkjøtt. Det har vært et problem i lengre tider da det har vært dårlig fangst tidligere sesonger på grunn av kort jaktperiode og tilbaketrekningen av havisen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Trude ler godt når vi spør henne om hvordan det har vært å starte selskap etter endt studie for å lage egne dokumentarfilmer.
-Det har vært hardt. Det er som natt og dag. Noe helt annet. Ting tar alltid mye lengre tid og du må jobbe hardt hele tiden.
Men for Trude har det vært verdt å gjøre. Ikke for at de tjener seg rik, for det gjør de ikke. Men de har fått oppleve mye under filming og drive med alt fra planlegging, søking av midler til reise på premierer. Dette er opplevelser hun sier de er privilegerte til å ha mulighet å få oppleve. Spesielt siden Ishavsblod har vært deres første ferdigstilte prosjekt. Men noe hun også sier er:
- Er man litt lur, så starter man aldri sitt eget produksjonsselskap for dokumentarfilm. Men er man dum, som oss, så prøver man seg! Der er gøy da.
Trude sitt tips til studenter som vil ut i lignende yrker, er å være forberedt på at det er noe helt annet kontra å studere og man må jobbe hardt hele tiden. Det vil være både oppturer og nedturer sammen med det man jobber med, men man får oppleve mye positivt selv om lommeboka blir veldig tynn. Fra UiT så var det hovedsakelig innblikkene i alt det forskjellige hun fikk prøve som var med på å skape inspirasjonen til å starte eget film produksjonsfirma.